Det Norske Akademis Ordbok

hugs

hugs 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; hugsen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
hugsen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[huks]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til hugse
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 evne til å tenke rolig og klart
; besinnelse
SITATER
  • han ville ha vært den rette til å snakke bergmesteren til hoks og forstand
     (Johan Falkberget Kjærlighets veier 46 1959)
  • hun besvimte idet hun saa hvordan han var tilredt. Men først hadde hun hoks til at rope
     (Per Mork Høstbrand 134 1918)
2 
dialektalt
 omtanke
; omsorg
SITAT
  • mellem måltidene hender det dag og annen at folk kan sette sig ned og slippe hoksen for utearbeidet
     (Magnhild Haalke Dagblinket 91 1937)
3 
dialektalt
 hukommelse
; minne
; husk
SITAT
  • han mistet hugsen
     (Trønderbladet 03.11.1990/8)