hugse - Det Norske Akademis ordbok

hugse

verb

BØYNINGhugset, hugset, hugsing

preteritum

hugset

perfektum partisipp

hugset

verbalsubstantiv

hugsing

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[hu:`ksə]

ETYMOLOGI

av norrønt hugsa 'legge merke til; tenke etter; tenke på', jf. huske

BETYDNING OG BRUK

mest dialektalt

huske

; minnes

SITATER

jeg hugser hende godt

(P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 319 1879)
ute på vejen hugset han, at nu løp han like mot far’en

(Bjørnstjerne Bjørnson På Guds veje 46 1889)
huse

(Vilhelm Krag Baldevin 179 1925)
huse

(Johan Bojer Folk ved sjøen 157 1929)

UTTRYKK

hugse på

ha omsorg, omtanke for

far og mor gikk og hokset på ham, det måtte han alltid huske på

(Sigurd Hoel Veien til verdens ende 86 1933)

minnes

; komme på

SITAT

[han kunne] ikke hugse, at han havde glemt noget

(Hans Aanrud Fortællinger III 112 1923)