Det Norske Akademis Ordbok

huggert

huggert 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; huggerten, huggerter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
huggerten
ubestemt form flertall
huggerter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hu´g:ərt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form huggert, yngre sideform til gammeldansk hoggere; samme ord som hugger; jf. suffikset -ert; jf. hoggert
BETYDNING OG BRUK
1 
særlig sjømilitærvesen
 kraftig, kort og bred sabel (som tilhørte orlogsskipenes utrustning inntil omkring 1850)
SITATER
  • vi har jo og majorer, et arsenal med stort materiel, her findes trommer, huggerter og sporer
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 97 1873)
  • jf.
     
    man må aldri glemme at noen sitter klar med huggerten såsnart det faller et uoverveid ord
     (Morgenbladet 1982/145/2/7)
  • huggerten var et alt-mulig-våpen brukt av sjøfolk
     (Aftenposten Aften 12.06.2008/4)
2 
overført, sjelden
 fremspringende, skarprygget nese (som minner om en kort og bred sabel)
SITAT
  • selv sat den grå man tør i regntætte, varme klær … med huggerten midt i ansigtet
     (Bjørnstjerne Bjørnson På Guds veje 52 1889)