Det Norske Akademis Ordbok

hoggert

hoggert 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; hoggerten, hoggerter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
hoggerten
ubestemt form flertall
hoggerter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hå´g:ərt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av hogge; se hugge; med suffikset -ert, grunnbetydning 'person som hugger'; jf. huggert
BETYDNING OG BRUK
1 
muntlig, overført, sjelden
 overlegent kraftig eller dyktig person
; kløpper
2 
i øvrige betydninger
 | se huggert