Det Norske Akademis Ordbok

hug

hug 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; hugen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
hugen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hu:g]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt hugr, tilsvarer dansk hu; se hu
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 sinn
; sinnelag
; tanke(r)
 | jf. hu
SITATER
UTTRYKK
komme i hug
mest dialektalt
 minnes
; huske på
; tenke på
  • han hadde aldrig kommet i hug at det virkelig skulde være saa liketil
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast I 220 1918)
     | tenkt på, tenkt seg
  • jeg kan si dig ordet paa latin, når jeg kommer det i hug
     (Sigrid Undset Kransen 178 1920)
     | kommer på det, minnes det
  • som en reder, saa ligger en … det maa Dere komme i hau
     (Gabriel Scott Skipper Terkelsens levnetsløp 195 1935)
  • det er noe som jeg kommer i hau hver dag
     (Magnhild Haalke Allis sønn 174 1935)
2 
litterært, ofte arkaiserende
 lyst
; attrå
 | jf. hu
SITATER
  • [jeg er] yr af hug til elskov og æventyr
     (Nils Collett Vogt September-Brand 65 1907)
  • al hendes hug stod til Knut
     (Mikkjel Fønhus Der vildmarken suser 154 1919)
  • det var unyttig for os om vi la vor hug til hinanden
     (Sigrid Undset Kransen 80 1920)
     | ble glad i hverandre, forelsket i hverandre
  • [de hjemme] frittet ikke om hvad hun bar i hugen
     (Sigrid Undset Kransen 242 1920)
     | jf. fritte
UTTRYKK
slå av hugen
arkaiserende
; glemme
 slå fra seg tankene på
  • hun maa slaa denne manden av hugen
     (Sigrid Undset Kransen 256 1920)
3 
tilbøyelighet
; lyst
; trang
SITATER
  • vi har alle hug på et slag
     (Bjørnstjerne Bjørnson Arnljot Gelline 76 1870)
  • det treet hun hadde hug til å sitte i skyggen av, det fantes ikke i Hjelmeland
     (Gunnar Staalesen 1900 Morgenrød LBK 1997)
4 
forvarsel
; vardøger
SITAT