Det Norske Akademis Ordbok

volontør

volontør 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; volontøren, volontører
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
volontøren
ubestemt form flertall
volontører
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vålåntø:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk volontaire, jf. suffikset -ør
BETYDNING OG BRUK
1 
militærvesen, om eldre forhold
 frivillig soldat (som ikke får lønn)
SITATER
  • volontør og ikke hvervet
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 435)
  • volontør i kurfyrsten av Mainz’ tjeneste
     (Trygve Width Eventyrlyst 118 1944)
2 
om eldre forhold eller om forhold i ideell virksomhet
 ung person som arbeider på kontor, i en institusjon e.l. uten eller med lite lønn
 | jf. lærling
SITATER
  • i [sorenskriverens] huus som volonteur paa hans contoir [var] en søn af digteren Wessel
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 45)
  • jeg var dengang ansatt som volontør i en engrosforretning
     (A-magasinet 10.05.1928/5 M.B. Landstad)
  • jeg ble installert som volontør i et gammelt aktverdig skipsrederfirma
     (Einar Rose Rose-boka 51 1941)
  • i Bordeaux måtte man regne med å arbeide gratis som volontør i noen måneder … [før læreårene]. Dette huet ikke førstekontoristen hos Gustav Ravené & Co.
     (Erik Rudeng Sjokoladekongen 40 1989)
  • hun tilbrakte fem måneder som volontør i Metodistkirkens Misjonsselskap, på misjonsstasjonen Old Mutare i Zimbabwe
     (Brobyggeren 2023/nr. 1/24)