Det Norske Akademis Ordbok

hu

Likt stavede oppslagsord
hu 
interjeksjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hu:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
lydord
BETYDNING OG BRUK
1 
brukt for å gjengi bestemte lyder
1.1 
brukt for å gjengi hulkende gråt
SITATER
  • den grønklædte (grædende): «Huhu! Sligt må vi høre og døje, når jeg og søster min spiller og danser!»
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 76)
  • – Hu – hu, gråt frk. Aslaksen. – Jeg er blitt som spedalsk, ingen tør komme til mig mere
     (Peter Bendow Med egen inngang 145 1933)
1.2 
sjelden, brukt for å gjengi lyd ved gjesping
SITAT
  • «Hu . .u. . aah!» – gispede baadsmanden i morgenluften
     (Jonas Lie Gaa paa! 110 1882)
1.3 
brukt for å gjengi tutende lyd, f.eks. hubroens lyd eller (særlig) vindens tuting
2 
brukt som uttrykk for uhygge, ubehag, gru eller avsky
SITATER
  • hu hvor fælt det rasler! Bamse! Hu! der er den!
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 177)
  • hu, her er koldt herinde
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 96 1872)
  • jeg er så sindt, at jeg kunde knuse stene! Hu, jeg kunde æde flint!
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 23)
  • hu, du er hård!
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 10)
  • «Hu for en tværdriver!» lo hun
     (Rudolf Muus Maggi West, eller Solgt til hvid Slavinde 235 1914)
  • det var en uhyggelig sang som han sa hu til
     (Knut Hamsun Segelfoss By I 28 1915)
  • akkurat disse dagene nærmer jeg meg [slutten på romanen]. Men hu! for et kjempearbeid som allikevel gjenstår!
     (Liv Køltzow Dagbøker i utvalg 1964–2008 196 (1987))
UTTRYKK
hu a meg
se huff og a
hu hei
 | huhei
brukt som oppfordring til rask bevegelse eller som utbrudd under rask bevegelse, iver, lystighet e.l.