Det Norske Akademis Ordbok

hubro

hubro 
substantiv
BØYNINGen; hubroen, hubroer
UTTALE[hu:´bro]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
sammensatt av hu (etter fuglens lyd) og bror
BETYDNING OG BRUK
stor fugl i uglefamilien med gulbrun, spraglete fjærdrakt og to fjærtopper på hodet
; bergugle
 | vitenskapelig navn Bubo bubo
SITATER
  • var det ikke nyss, som én hørte sjelve hubroa skreg deroppe i bakken
     (Jonas Lie Samlede Digterverker VI 146)
  • hubroens hese skrik ved nattetid varsler … dødsfall
     (A-magasinet 01.11.1930/5 Karl Vold)
  • en stor, utstoppet hubro … sendte mig et mistroisk blikk
     (Stein Ståle Åndemasken 159 1943)
  • hun har briller som gir henne øyne som en hubro
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)