hovedsverger
substantiv
BØYNINGen; hovedsvergeren, hovedsvergere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
hovedsvergeren
ubestemt form flertall
hovedsvergere
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
historie, jus, om eldre forhold
anklaget person som sverger på, avlegger ed på sin uskyld
| til forskjell fra medsverger
SITAT
-
i Sverige sto hovedsverger fritt til å velge de medsvergerne han ville, bare de var fastboende og hadde godt rykte