Det Norske Akademis Ordbok

hovedstyrke

hovedstyrke 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd hoved-
BETYDNING OG BRUK
1 
største, mest fremtredende styrke
 | jf. hovedevne
EKSEMPEL
  • han har sin hovedstyrke i logikken
2 
militærvesen
 viktigste, kraftigste del av en styrke, (opererende) hær eller flåte
SITATER
  • snart efter kom deres hovedstyrke, det var godt og vel en sotnie eller noget slikt
     (Max Mauser Rittet fra Olesko 102 1935)
  • totalt besto altså Overvåkingspolitiet våren 1940 av nærmere 70 mann med hovedstyrken konsentrert i Oslo og Kirkenes
     (Alf R. Jacobsen Muldvarpene 132 1985)