hovedretning substantiv MODERAT BOKMÅLen genus maskulinum (femininum) ubestemt artikkel en FULL BOKMÅLSNORM ETYMOLOGI første ledd hoved- BETYDNING OG BRUK 1 fremherskende retning (for bevegelse, en vei e.l.) SITAT her er det altfor lenge rødt lys i hovedretningen for Snarøyveien, slik at busser og biler blir stående i kø (Aftenposten 31.10.2012/2) UTTRYKK ledens hovedretning se led 2 litterært fremherskende tendens; hovedtrend | jf. retning SITAT etter Marx delte den sosialistiske bevegelsen seg i to hovedretninger (Jostein Gaarder Sofies verden LBK 1991)
