Det Norske Akademis Ordbok

hovedretning

hovedretning 
substantiv
ETYMOLOGI
første ledd hoved-
BETYDNING OG BRUK
fremherskende retning (for bevegelse, en vei e.l.)
SITAT
  • her er det altfor lenge rødt lys i hovedretningen for Snarøyveien, slik at busser og biler blir stående i kø
     (Aftenposten 31.10.2012/2)
litterært
 fremherskende tendens; hovedtrend
 | jf. retning
SITAT
  • etter Marx delte den sosialistiske bevegelsen seg i to hovedretninger
     (Jostein Gaarder Sofies verden LBK 1991)