Det Norske Akademis Ordbok

hovedby

hovedby 
substantiv
ETYMOLOGI
første ledd hoved-
BETYDNING OG BRUK
litterært
 største, viktigste by (i et distrikt, et land)
 | jf. hovedstad
SITATER
  • lehnets hovedby, hvor landshøvdingen har sit sæde
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,3 154)
     | om svenske forhold
  • helgenskrin med knokler av Guds hellige menn og kvinner ble båret i triumf gjennom Frankrikes hovedby
     (Sissel Lange-Nielsen Guds død 64 1989)