Det Norske Akademis Ordbok

hornkrone

hornkrone 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
sammensatt av horn og krone
BETYDNING OG BRUK
litterært
 gevir på rein, elg, hjort
SITATER
  • [hjorten] stod der med tæt samlede klover: halsen og hodet med hornkronen synte klart mot den gule luft
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken II 193 1925)
  • flokker av dyr beitet der, løftet sine utvokste hornkroner og lyttet
     (Olav Nordrå Rød høst 115 1970)