Det Norske Akademis Ordbok

horkar

horkar 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd kar
BETYDNING OG BRUK
bibelspråk, litterært
 mann som driver hor
; horkarl
SITATER
  • horkarens øyne vokter på skumringen: «Ingen ser meg», sier han og dekker ansiktet til
     (Job 24,15)
  • dum som en horkar
     (Hans E. Kinck Guldalder 203 1920)
  • en morder og en horkar er Sigurd, han som ble far til en lausunge da han var fjorten!
     (Ole Røsholdt Kongespillet 17 1994)