horkar substantiv BØYNINGen genus maskulinum ubestemt artikkel en ETYMOLOGI annet ledd kar BETYDNING OG BRUK bibelspråk, litterært mann som driver hor ; horkarl SITATER horkarens øyne vokter på skumringen: «Ingen ser meg», sier han og dekker ansiktet til (Job 24,15) dum som en horkar (Hans E. Kinck Guldalder 203 1920) en morder og en horkar er Sigurd, han som ble far til en lausunge da han var fjorten! (Ole Røsholdt Kongespillet 17 1994)
