Det Norske Akademis Ordbok

hor

hor 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; horet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
horet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ho:r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av (eller etter) norrønt hór; beslektet med latin carus, jf. kjær
BETYDNING OG BRUK
særlig bibelspråk eller om eldre forhold
 seksuell omgang utenfor ekteskap, særlig seksuell omgang som en gift person har med en annen enn ektefellen
; usømmelig seksuell omgang
; ekteskapsbrudd
; utroskap
; utukt
EKSEMPEL
  • drive hor
SITATER
  • du skal ikke drive hor
     (2 Mos 20,14; 2011: bryte ekteskapet)
     | det sjette bud
  • hun drev hor så åpenlyst
     (Esek 23,18)
  • hver den som ser på en kvinne for å begjære henne, har alt drevet hor med henne i sitt hjerte
     (Matt 5,28; 2011: begått ekteskapsbrudd)
  • kvinder, der var grepet i hor
     (Bernt Lie Mot Overmagt 104 1907)
  • det var hor, en av de værste synder
     (Sigrid Undset Kransen 157 1920)
  • av de gjenlevende [etter epidemien] valgte mange å korte ventetiden med fyll og hor
     (Erling Pedersen Kongens kvinner LBK 2008)
  • far blir sinna når han tror at hans kone driver hor med sjefen sin på hans kontor
     (Ole Paus Pauspoeten 203 2020)
     | fra visen «I en sofa fra IKEA»