horeri
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; horeriet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
horeriet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ho:`rəri]
BETYDNING OG BRUK
nedsettende
usømmelig seksuell omgang, særlig det å ligge rundt, ha stadig nye seksualpartnere
SITATER
-
fraadserie og drukkenskab, horerie, gjerrighed og andre laster
-
ved sin svir og sitt horeri ble han en skrekk for alle anstendige jomfruer i vid omkrets
-
som om det slibrige horeriet deres var noe å le av, den ekleste promiskuitet!