horeri
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; horeriet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
horeriet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ho:`rəri]
BETYDNING OG BRUK
nedsettende
det å ligge rundt
; hor
| jf. boleri
SITATER
-
ved sin svir og sitt horeri ble han en skrekk for alle anstendige jomfruer i vid omkrets
-
som om det slibrige horeriet deres var noe å le av, den ekleste promiskuitet!