Det Norske Akademis Ordbok

horebukk

horebukk 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd bukk
BETYDNING OG BRUK
nedsettende
 mann som driver hor
; mann som driver med usømmelig seksuell omgang, f.eks. utroskap
SITATER
  • [Strindbergs «Giftas»] afdækker svænsk liv, så det svider i gamle horebukker og syfiliter
     (Bjørnstjerne Bjørnson Kamp-liv II 249)
  • den forgyldte horbukken fra Trøndelagen
     (Sigrid Undset Husfrue 260 1921)
  • en sentimental fyllehykler og horebukk
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren 122 1985)
  • alle søker etter lykke: mordere, tyver, horebukker og løgnere
     (Trond Berg Eriksen Augustin 294 2000)
  • la meg slippe å se deg mer, din satans horebukk!
     (Jan Kjærstad En tid for å leve 150 2021)