honorere
verb
MODERAT BOKMÅLhonorerte, honorert, honorering 
preteritum
honorerte
perfektum partisipp
honorert
verbalsubstantiv
honorering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[honore:´rə]
ETYMOLOGI
fra fransk honorer, av latin honorare, grunnbetydning 'hedre, ære', avledet av honor 'ære'; jf. honnør
BETYDNING OG BRUK
1
gi honorar for (arbeid
e.l.)
EKSEMPEL
-
godt, dårlig honorert arbeid
SITAT
-
mange av … oppdragene … ble honorert med dekning av transportutgifter og en øl etterpå(Atle Næss Innersvinger LBK 2002)
1.1
gi honorar til (person)
; lønne
; betale
EKSEMPEL
-
dommerfullmektigen ble honorert for å vie paret
1.2
belønne
SITAT
-
redaksjonen velger ut «månedens brev» som honoreres med fem flax-lodd(Motor 2006/nr. 1 LBK)
3
nå sjelden
innfri, innløse (sjekk, veksel e.l.)
EKSEMPEL
-
honorere en sjekk
SITATER
-
den ideale fordringen – den fik De da aldrig honoreret
-
jeg kunne skrive deg en sjekk på 5000 dollars, og banken ville honorere den