Det Norske Akademis Ordbok

honorere

honorere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLhonorerte, honorert, honorering
preteritum
honorerte
perfektum partisipp
honorert
verbalsubstantiv
honorering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[honore:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk honorer, av latin honorare, grunnbetydning 'hedre, ære', avledet av honor 'ære'; jf. honnør
BETYDNING OG BRUK
1 
gi honorar for (arbeid e.l.)
EKSEMPEL
  • godt, dårlig honorert arbeid
SITAT
  • mange av … oppdragene … ble honorert med dekning av transportutgifter og en øl etterpå
     (Atle Næss Innersvinger LBK 2002)
1.1 
gi honorar til (person)
; lønne
; betale
EKSEMPEL
  • dommerfullmektigen ble honorert for å vie paret
1.2 
belønne
SITAT
  • redaksjonen velger ut «månedens brev» som honoreres med fem flax-lodd
     (Motor 2006/nr. 1 LBK)
2 
overført
 gi honnør, ære for
EKSEMPEL
  • fliden bør honoreres
3 
nå sjelden
 innfri, innløse (sjekk, veksel e.l.)
EKSEMPEL
  • honorere en sjekk
SITATER
  • den ideale fordringen – den fik De da aldrig honoreret
     (Henrik Ibsen Vildanden 133 1884)
  • jeg kunne skrive deg en sjekk på 5000 dollars, og banken ville honorere den
     (Aksel Sandemose Som et neshorn med hjernebetennelse 65 1972)