honorar
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; honoraret, honorarer 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
honoraret
ubestemt form flertall
honorarer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[honora:´r]
ETYMOLOGI
fra latin honorarium, grunnbetydning 'æresgave, gave som ulønnede embetsmenn
i antikkens Roma mottok for ytede tjenester', avledet
av honor 'ære'
BETYDNING OG BRUK
godtgjørelse, vederlag (i penger) for utført arbeid, især
til utøver av fritt yrke eller til
valgt tillitsmann
| jf. advokathonorar, legehonorar
SITATER
-
den højstbydende [forlegger] forlangte så og så meget for at trykke stykket [Catilina] uden honorar
-
jeg [skulle] slippe å betale honorar til [advokaten] for konsultasjonen(Brynjulf Raaen Den som brenner får svi LBK 2001)