Det Norske Akademis Ordbok

honnettitet

honnettitet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; honnettiteten
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
honnettiteten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hånetite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk honnêteté, avledet av honnête 'hederlig, ærlig'; se honnett og suffikset -itet
BETYDNING OG BRUK
litterært, foreldet
 det å være honnett
; hederlighet
; skikkelighet
; sømmelighet
SITAT
  • staa af de samme gode mænds prøvede honettitet
     (Nicolai Ramm Østgaard Fra Skov og Fjeld 128 1858)