Det Norske Akademis Ordbok

husholdning

husholdning 
substantiv
BØYNINGen; husholdningen, husholdninger
UTTALE[hushå´ldniŋ], [hushå´lniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til holde hus, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
1 
det å holde hus
; daglig virksomhet som må til for å holde et hjem, en husstand (især matlagning og innkjøp)
EKSEMPLER
  • forestå, lede en husholdning
  • ha, føre en dyr husholdning
  • bruke mange penger til husholdningen
SITATER
  • jf. boktittelen
     
    Lærebog i de forskellige Grene af Huusholdningen
     (Hanna Winsnes 1845)
  • nytte elektrisitet i husholdningen
     (1ste Mai 1930/156/3/4)
  • gift arbeiderkvinne, 37 år i 1957, som har valget mellom industriarbeid (pakke sjokolade) og arbeid i egen husholdning
     (Ottar Brox Norge mot tusenårsskiftet 83 1994)
2 
bolig og dens beboere betraktet som en økonomisk enhet
 | jf. husstand
SITATER
  • i skattemanntallene er … husmenn en slags fellesbetegnelse på folk som bodde i egne hus og hadde egen husholdning
     (Margit Harsson Stein 148 2000)
  • i Oslo er mer enn halvparten av husholdningene på bare én voksen person
     (Peter Butenschøn Husimellom 232 2018)
3 
mest i sammensetninger
 økonomisk system
; økonomi
 | jf. landhusholdning, naturalhusholdning, pengehusholdning; statshusholdning, verdenshusholdning, økonomi