fotende - Det Norske Akademis ordbok

fotende

substantiv

MODERAT BOKMÅLen

genus

maskulinum

ubestemt artikkel

FULL BOKMÅLSNORM

ETYMOLOGI

annet ledd ende

BETYDNING OG BRUK

ende av en seng, et leie e.l. hvor man har føttene

| til forskjell fra hodegjerde

SITATER

[sengebenken hans] stod paa gulvet ved fotenden av en stor seng

(Hans Aanrud Fortællinger for barn II 3 1917)
nu satt fanden ved fotenden av hans seng og beredte alt til svovelpølen og de glødende tenger

(Øvre Richter Frich I sølvlandets natt (1937) 24)
[kappen] laa i fodenden af sengen

(Sigrid Undset Fortællingen om Viga-Ljot og Vigdis 105 1909)
katten … legger seg i fotenden min og maler

(Vigdis Hjorth Hva er det med mor 84 2000)

ende av en likkiste hvor den dødes føtter hviler

SITAT

det har store ting at sige, om det blir fotenden eller hovedenden, som først rører gravens muld

(H. Wiers-Jenssen Krøniker fra den gamle By 121 1916)