Det Norske Akademis Ordbok

hjule

hjule 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLhjulte, hjult, hjuling
preteritum
hjulte
perfektum partisipp
hjult
verbalsubstantiv
hjuling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ju:`lə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av hjul
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 kjøre, trille med trillebår
sjelden
 sykle
sjelden
 gå, svive rundt
SITAT
  • [vindmøllen på farmen] hjulet bedagelig rundt i en laber prærievind
     (Herman Wildenvey Vingehesten og verden 195 1937)