Det Norske Akademis Ordbok

hjemsøke

hjemsøke 
verb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
dansk form hjemsøge, etter tysk heimsuchen, grunnbetydning 'oppsøke hjemme (i god eller ond hensikt)', jf. norrønt heimsǿkja, sǿkja heim, grunnbetydning 'besøke'; jf. hjem og søke; se også hjemsøkelse
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet eller arkaiserende
 oppsøke
SITAT
  • Lavrans [var] gaat ut med Kolbein for at hjemsøke et bjørnehi
     (Sigrid Undset Kransen 296 1920)
2 
om spøkelse, demon e.l.
 oppsøke (person eller sted) som plage, hevn e.l.
SITATER
  • [Ivar] fortalte om all den skrømt og djevelskap som hadde hjemsøkt ham her i «Nordpolen»
     (Kitty Wentzel Fra mitt livs karusell 124 1960)
  • to dødsdømte barn skulle hjemsøke meg i søvnen
     (Harald Skjønsberg I det mørke lyset LBK 1987)
  • [Roperen eller Utburden] var gjenferdet av et barn som ble drept før eller like etter fødselen, og som hjemsøkte de ansvarlige med klagende rop om nettene
     (Elin Brodin Madonna med barn 41 1996)
2.1 
ofte spøkefullt
 avlegge (plagsomt, nærgående) besøk
EKSEMPEL
  • vi ble hjemsøkt av en sverm blodtørstig mygg
SITATER
  • især hjemsøgte han de smaa arbejderhjem i byens udkanter
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 117)
  • det var af overmaade stor betydning at faa en geolog med paa en slig langtur, især i de trakter, vi nu skulde hjemsøge
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 210 1903)
3 
især bibelspråk
 straffe for, hevne (synd, ugjerning)
SITATER
  • [Gud] hjemsøker fedres misgjerninger på barna
     (2 Mos 20,5; 2011: straffer barn i tredje og fjerde ledd for fedrenes synd)
  • o, den ugudelige kejser! Vredens Herre hjemsøger os for hans synders skyld
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 322 1873)
  • fædrenes synder hjemsøges på børnene
     (Henrik Ibsen Gengangere 108 1881)
3.1 
overført, mest i passiv, om ulykke, motgang
 ramme
; plage
EKSEMPEL
  • landet ble hjemsøkt av epidemier
SITATER
  • onde anelser, hvoraf han allerede en gang havde været hjemsøgt for Christensens skyld
     (Alexander L. Kielland Fortuna 190 1884)
  • substnativert adjektivisk perfektum partisipp
     
    vi gjorde, hvad der stod i vor magt, for den stakkers hjemsøgte
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 17 1886)
  • om vi pludselig skulde blive hjemsøgt af ildebrand
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 154 1903)
  • spøkefullt
     
    Norge ble på åttitallet hjemsøkt av en estetiserende trend som førte til fornøyet interesse for sminke, mote, caféliv og etikette
     (Kjetil Rolness Vulgær og vidunderlig 287 1992)
  • nå var [den onde ånden] satt fri, og ingen visste hva for ulykker som ville hjemsøke landet
     (Bergljot Hobæk Haff Sigbrits bålferd LBK 1999)