hjembygding
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; hjembygdingen, hjembygdinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
hjembygdingen
ubestemt form flertall
hjembygdinger
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
person som er født og oppvokst i bygda
SITAT
-
to døtre ble gift med hjembygdinger