Det Norske Akademis Ordbok

hinmannen

hinmannen 
substantiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hi:`n-]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
første ledd hin; annet ledd bestemt form av mann
BETYDNING OG BRUK
djevelen
SITATER
  • hinman’en var sluppen løs for at gjøre ham al den fortræd som kun Fan’en sjøl kunde hitte paa
     (Amalie Skram Samlede Værker II 112)
  • hinmanden hadde holdt paa at hente løytnanten
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast III 61 1919)
  • en lumsk effektivitet som henviser selv hinmannen til en plass på sidelinjen
     (Stig Sæterbakken Sauermugg 26 1999)
  • om det nå var hinmannen eller den hellige møya som hadde talt til ham, holdt ihvertfall Erik hirdprest den kvelden en høgst uvanlig preken
     (Eystein Eggen Hov 174 1997)