Det Norske Akademis Ordbok

himling

himling 
substantiv
BØYNINGen; himlingen, himlinger
UTTALE[hi`mliŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk hemelinge 'kuppeltak, balkong'; jf. himmel
BETYDNING OG BRUK
1 
hvelvet loft (som i en kirke)
2 
innvendig takflate
; øverste dekkende del av et rom
; tak
EKSEMPEL
  • legge himling
SITAT
  • ovnsstue med flat himling
     (Sigrid Undset Husfrue 444 1921)
3 
litterært, overført
 åndelig overbygning
SITAT
  • [Kirken] skal også gi folk en himling over hverdagen
     (Dagbladet 1990/312/30/1 Gudmund Hernes)