Det Norske Akademis Ordbok

hikre

hikre 
verb
Informasjon
BØYNINGhikret, hikret, hikring
preteritum
hikret
perfektum partisipp
hikret
verbalsubstantiv
hikring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hi`krə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
beslektet med hikke og hige
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 skoggerle
; knegge
SITATER
  • de lysnet over hele ansiktet og hikret
     (Johan Falkberget Kjærlighets veier 381 1959)
  • det var på hekta han ikke tok i å hikre og le
     (Anders Saus I skyggen av Bjønnvassbre 47 1974)
  • han hikret og lo og gløttet opp på Kolbjørn iblant
     (Ørnulf Hodne Folkeskolen i folkeminnet LBK 2010)
2 
dialektalt
 hikste
SITAT
  • han sprang opp fra dørhellen og hikret. Ta deg i vare for galgen!
     (Johan Falkberget Plogjernet (1956) 40)