Det Norske Akademis Ordbok

hikste

Likt stavede oppslagsord
hikste 
verb
BØYNINGhikstet, hikstet, hiksting
UTTALE[hi`kstə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt hixta; beslektet med hikke
BETYDNING OG BRUK
1 
særlig under voldsom sinnsbevegelse, under sterk gråt, latter eller sterk frysing
 dra etter pusten
; gispe
EKSEMPLER
SITATER
  • alle [lo], saa de higsted
     (Thomas Krag Ada Wilde 272 1896)
  • vi trykked os tæt sammen inde i posen og hiksted og hakked tænder
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet II 38 1897)
  • han higstede og drog efter pusten
     (Jonas Lie Faste Forland 78 1899)
  • Berit higsted til … og snudde sig bort i heftig graad
     (Jacob B. Bull Folkelivsbilleder I 43 1904)
     | gav et hikst
  • Fransiska hikstet forgraatt av og til
     (Sigrid Undset Jenny 91 1911)
  • du sitter i gresset og hikster og gisper etter været
     (Olav Angell Oslo i skumring LBK 1991)
  • hun hulker og hikster som et lite barn
     (Marion Hagen Akt LBK 1999)
  • jeg begynner å gråte. Underleppa mi skjelver, og jeg hikster høylytt
     (Iben Akerlie Sommeren alt skjedde 125–126 2022)
1.1 
tale under hikst
; si, få frem avbrutt av hikst
; hikke
SITATER
  • du maa leve saa vel! hikstet hun
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 16 1917)
  • stemmen var så inderlig, det lød som hikstet han ordene fram
     (Johan Bojer Folk ved sjøen 96 1929)
2 
dialektalt
 hikke