hibiskus
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; hibiskusen, hibiskuser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
hibiskusen
ubestemt form flertall
hibiskuser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hibi´skus]
VARIANThibiscus
ETYMOLOGI
fra latin hibiscus, fra gresk hibiskos
BETYDNING OG BRUK
1
botanikk
urt, busk eller tre i slekten hibiskus, dyrket som pryd- eller stueplante
| jf. hawaiirose og timerose
SITATER
-
ris, hibiscus og mais(Aftenposten 1962/382/2/4–5)
-
for en skjønn bygning! Omgitt av palmer, roser, liljer og hibiscus ligger den over terrassene
-
hele trær med blomstrende hibiscus
-
antennene dirrende spent mot en duft af hibiscus
2
botanikk
slekt i kattostfamilien av urter, busker og trær, ofte
med store blomster
| vitenskapelig navn Hibiscus