hev substantiv MODERAT BOKMÅLen; heven, hever genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall heven ubestemt form flertall hever FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[he:v] ETYMOLOGI til heve BETYDNING OG BRUK dialektalt surdeig ; deig som er tilsatt gjær (surdeig) og begynner å heve seg
