heteblegn - Det Norske Akademis ordbok

heteblegn

substantiv

BØYNINGen; heteblegnen, heteblegner

genus

maskulinum

ubestemt artikkel

bestemt form entall

heteblegnen

ubestemt form flertall

heteblegner

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[he:`teblæin]

ETYMOLOGI

dansk form hedeblegn, første ledd hede; se hete; annet ledd blegn 'blemme', beslektet med blemme

BETYDNING OG BRUK

foreldet

liten blemme eller vable fremkalt av sterk varme, betennelse e.l.

SITAT