Det Norske Akademis Ordbok

herming

herming 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; hermingen, herminger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
hermingen
ubestemt form flertall
herminger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hæ`rmiŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til herme, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
det å herme
; etteraping
noe som er laget etter mønster av noe annet
; kopi
SITAT
  • det, som blev laget [i bygden] nu, var herming av det, folk kjøpte med sig fra byen
     (Peter Egge Inde i Fjordene 13 1920)