Det Norske Akademis Ordbok

herlig

Likt stavede oppslagsord
herlig 
adjektiv
BØYNINGherlig
UTTALE[hæ:`rli]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gammelsaksisk hērlīk, avledet av hēr 'fornem, opphøyet', jf. tysk herrlich, beslektet med herre; jf. herligen; i denne betydningen trolig sammensmeltet med *hardla, av norrønt harðla 'mye, særdeles'
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet eller arkaiserende
 berømt
; berømmelig
SITAT
  • [nornene] bød ham blive boldest høvding og blandt helte herligst agtes
     (G.A. Gjessing (oversetter) Den ældre Edda 144 1899)
1.1 
særlig religion
 opphøyet og fullkommen i kraft av guddommelige krefter og egenskaper (eller på grunn av særlig nært forhold til guddommen)
 | jf. hellig
SITATER
  • Herre, vår herre, hvor herlig ditt navn er over hele jorden
     (Sal 8,2)
  • han, den herlige [profeten] kom!
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 149)
  • i dette her har du noget stort og herligt at leve for!
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 125 1886)
     | noe opphøyet, edelt, dyrebart
  • om bedrift e.l.
     
    om hans [Hellig-Olavs] hellighet og magt spurtes nu herlige ting
     (Sigrid Undset Sankt Halvards liv, død og jertegn 187 1925)
2 
ypperlig
; storartet
; prektig
; strålende
EKSEMPLER
  • herlig musikk
  • et herlig land
  • et herlig menneske
     | (især) bedårende, sjarmerende, vinnende
  • et herlig måltid
SITATER
  • [hun er] en herlig coloratursangerinde med utvivlsom dramatisk begavelse
     (Halfdan Kjerulfs dagbøker for årene 1833, 1840, 1850, 1851 277)
  • med stegte kalkuner … samt ægte lysholmer og madeira levede vi herligt
     (H. Schulze Fra Lofoten og Solør 100 1865)
  • en kvinde, ædel og herlig
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 88 1874)
  • en let kulde gav luften hin friskhed, der undertiden gjør vore novemberdage saa herlige
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 28 1879)
  • det er dog en herlig tid vi lever i!
     (Henrik Ibsen En folkefiende 11 1882)
  • «Det smukkeste jeg hidtil har seet, er virkelig din far.» – «Ja ikke sandt! –» raabte Abraham glad, «er det ikke en herlig mand?»
     (Alexander L. Kielland Fortuna 14 1884)
  • [kobberen] begynder at bli dyp og herlig just der hvor selskapets grænselinje gaar
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 76 1917)
     | dyp og rik
  • det herligste utsyn over fjord og åser
     (Dagbladet 1931/179/2/3)
2.1 
strålende morsom
; fornøyelig
; kostelig
EKSEMPLER
  • en herlig historie
  • et herlig påfunn
UTTRYKK
herligst takk
litterært, sjelden
 rikest
; hjerteligst
  • tak til dem, som livet sætte på sin gærning, herligst tak!
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 56)
     | rikest, hjerteligst
3 
ironisk
 deilig
SITATER
  • Godsejer Ulfhejm: «Og så tog han jentungen op med sig –?» – Fru Maja (kaster på nakken): «Joh – han tog hende herligt op med sig, kan De tro!»
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 179 1899)
  • herlige talemaater
     (Knut Hamsun Samlede romaner III 228)
4 
muntlig, ironisk
 håpløs
; uhjelpelig
SITATER
  • mine finanser er i den herligste uorden
     (Arne Garborg Trætte Mænd 241 1891)
  • ordene løp i herlig forvirring for fru Hage
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 236 1919)
4.1 
dugelig
; ordentlig
; skikkelig
EKSEMPEL
  • han fikk herlig juling
SITAT
  • hun later som hun finder lusen og kaster den herlig ind i kokeovnen
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 179 1917)
4.1.1 
som gradsadverb
SITATER
  • en herlig opløben fyr
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 167)
  • ruserne hans er blit herlig graa
     (Gabriel Scott Kilden 181 1918)
  • her blir herlig snaut med kjød
     (Vilhelm Krag Baldevin 81 1925)
4.2 
brukt for å uttrykke (temmelig) høy grad
 | jf. god og full, se god
SITAT
  • [han] var herlig og fuld
     (Knut Hamsun Samlede romaner III 229)
     | jf. god og full