Det Norske Akademis Ordbok

hark

Likt stavede oppslagsord
hark 
substantiv
Informasjon
BØYNINGet; harket, hark
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
harket
ubestemt form flertall
hark
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hark]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til harke
BETYDNING OG BRUK
1 
det å harke (en enkelt gang)
SITATER
  • Jon Maar lo sine hæse forpinte hark
     (Kristian Elster d.y. Bonde Veirskjæg 285 1930)
  • de [hørte] raadmandens tørre hark
     (H. Wiers-Jenssen Krøniker fra den gamle By 48 1916)
  • [han] bær’ i munden tvi og indætt hark til alt som sværmer litt og jagter
     (Hans E. Kinck Driftekaren 107 1908)
     | som uttrykk for avsky
  • dyp bassrøst på tungt svensk med mye russisk hark bak
     (Kjersti Scheen Ingen applaus for morderen 188 1996)
  • halvt hviskende, halvt med et hark og et host lurende i halsen
     (Kristian Klausen Akilles LBK 2011)
2 
overført, særlig om motor
 det å harke
SITAT
  • motoren [gjør] sine siste hark før stillheten igjen senker seg
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Ayatollah highway LBK 2002)
3 
muntlig
 slim, spytt man harker opp