Det Norske Akademis Ordbok

herjing

herjing 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; herjingen, herjinger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
herjingen
ubestemt form flertall
herjinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hæ`rjiŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til herje, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å fare ødeleggende, raserende frem
EKSEMPEL
  • krigens herjinger
SITATER
  • stormens herjinger
     (Arbeiderbladet 1929/309/2/3)
  • [Macbeth er] en demonstrasjon av lidenskapens herjinger, den mest forferdende Shakespeare har laget
     (Lorentz Eckhoff William Shakespeare 99 1939)
  • [faren min] dro fra Libanon da han var seksten år gammel for å unnslippe krigens herjinger
     (Nancy Herz Skal du ikke gifte deg snart? 13 2021)
  • av erfarne reisende hadde jeg latt meg fortelle at man knapt kan merke sjøgangen på så store skip, at de nærmest er immune mot bølgenes herjinger
     (Erika Fatland Sjøfareren 12–13 2024)
2 
voldsom oppførsel
SITAT
  • i svømmetimene, under frileken, [gikk] herjingen … over styr og jeg ble presset under vann
     (Sondre Midthun Kom aldri nærmere LBK 2011)