Det Norske Akademis Ordbok

hengivenhet

hengivenhet 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av hengiven med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
litterært, nå sjelden
 det å være hengiven
; ydmykhet
; føyelighet
 | jf. gudhengivenhet
det å være (noen) hengiven
; kjærlighet, nær tilknytning (til noen)
EKSEMPEL
  • nære hengivenhet for noen
SITATER
  • [hun var] omfattet med sympati og hengivenhet av kolleger og venner
     (Tidens Tegn 1932/107/8/2)
  • hun [kunne] se på meg med den største hengivenhet idet hun lå hos meg
     (Dag Solstad Roman 1987 398 1987)