Det Norske Akademis Ordbok

hengiven

hengiven 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLhengivent, hengivne
nøytrum
hengivent
flertall
hengivne
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
perfektum partisipp av hengi; i denne betydningen etter tysk ergeben
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet
 som har underkastet seg noens vilje
; som har resignert
; føyelig, ydmyk (særlig overfor Gud, skjebnen)
 | jf. gudhengiven
UTTRYKK
hengiven til
tilbøyelig til
; henfallen til
  • denne kone, der var noget hengiven til drik
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 493)
2 
(som føler seg) nær knyttet (til noen) i kjærlighet eller vennskap
; trofast
EKSEMPLER
  • være noen hengiven
  • en hengiven venn
SITATER
  • hun var saa føielig og hengiven, alle ting vilde hun som han vilde
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 192 1917)
  • [hun ville aldri] bli den hengivne datteren de hadde drømt om
     (Finn Carling Øynene i parken LBK 2001)
2.1 
i brevunderskrift
EKSEMPEL
  • Deres hengivne NN