Det Norske Akademis Ordbok

henfart

henfart 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
sammensatt av hen og fart
BETYDNING OG BRUK
litterært
 bortgang
; død
; hedenfart
 | jf. himmelfart
SITAT
  • hans [Jesu] henfart bestraaled de spoer, vi skulle til Gud henvandre fra jord
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II,2 591)