hending
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; hendingen, hendinger 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
hendingen
ubestemt form flertall
hendinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[he`n:iŋ]
BETYDNING OG BRUK
hendelse
; begivenhet
SITATER
-
naar dagene blir lange og hendingene faa
-
hændinger og oplevelser de hadde været alene om
-
en verdenshistorisk hending, februarrevolusjonen i Frankrike
-
hendingen med soldaten som lå igjen på veien i Namsskogan, skutt, var en fryktelig belastning for dem begge