Det Norske Akademis Ordbok

hviske

hviske 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLhvisket, hvisket, hvisking
preteritum
hvisket
perfektum partisipp
hvisket
verbalsubstantiv
hvisking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vi`skə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form hviske, av gammeldansk huiske; jf. kviskre
BETYDNING OG BRUK
1 
snakke uten at stemmebåndene kommer i svingning, uten stemmelyd
EKSEMPLER
  • han snakket så lavt at han nesten hvisket
  • hviske til noen
SITATER
  • det onde vokser i mig: had og hævn hvisker
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 56 1873)
     | frister hemmelig mine tanker
  • [de] taler hviskende sammen
     (Henrik Ibsen Catilina 78 1875)
  • [meddelelsen er] gåt hviskende fra mund til mund
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 205 1877)
  • hendes stemme var blevet hviskende
     (Jonas Lie Rutland 125 1880)
  • overført
     
    labbene bare kvisket når de trådte
     (Mikkjel Fønhus Reinsbukken på Jotunfjell 9 1926)
  • den som hvisker lyver, mumler Laura
     (Linn Ullmann Et velsignet barn LBK 2005)
  • hun hvisket stille for seg selv, – hvis Gud vil
     (Victoria Kielland Mine menn 23 2021)
  • hvis dere hvisker om meg, vil jeg gjerne høre hva dere sier
     (Anne Elvedal Den sorte bruden 78 2021)
UTTRYKK
hviske og tiske
se tiske
1.1 
transitivt
 fremsi, si, ytre lavt, uten stemmelyd
EKSEMPEL
  • hviske noe til noen
SITATER
  • Hedvig (hvisker med armen om hans hals): «Å du snille, snille far!»
     (Henrik Ibsen Vildanden 137 1884)
  • «Kvældsgrøten er paa bordet», kvisket konen
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger III 141)
  • hun strakte armene mot meg og hvisket gode ord i øret mitt
     (Per Wollebæk Forleden dommedag 55 1951)
  • slik kunne han stå, og stille hviske hennes elskede navn
     (Agnar Mykle Sangen om den røde rubin 258 1956)
  • «Hvem er det?» hvisker Tommy bak meg
     (Anne Elvedal Den sorte bruden 95 2021)
  • jeg fikk lyst til å rope etter henne i trappen, men i stedet hvisket jeg halvhøyt navnet hennes
     (Ole Robert Sunde Langsom marmor 23 2022)
UTTRYKK
hviske noen noe i øret
gi noen et hemmelig råd, informasjon i en sak
2 
i videre bruk
 snakke lavt og fortrolig
; snakke i hemmelighet
; spre rykter
; mumle
SITATER
  • der hviskes om en stor ruin
     (Henrik Ibsen De unges forbund 152 1874)
  • menighetskvinnene [hadde] hvisket stygt bak ryggen til Ansgar fordi han drakk
     (Toril Brekke Gullrush LBK 2008)
  • stemningen i [skuespiller]ensemblet føles bedre enn på lenge. Det mumles og hviskes at de jommen meg er inne på noe helt genialt her
     (Andrea Bræin Hovig Siste akt 252 2024)
UTTRYKK
hviske i krokene
sladre
  • her må jeg gå og lade mig tage under armen af Ole Persen og Per Olsen, må hviske i krogene med dem, drikke dramme med dem, slå en latter op over deres Bajerøl-vittigheder, være dus med seminarister og slige halvstuderte røvere
     (Henrik Ibsen De unges forbund 149 1874)
  • meget er hvisket i krogene om Mendelssohns og Schumanns indbyrdes personlige stilling til hinanden
     (Edvard Grieg Artikler og taler 134)
  • var det noen som skulte, som hvisket i krokene?
     (Johan Borgen De mørke kilder 82 1956)
  • om maskinisten ble det hviska og tiska i krokene om at han i fremmede havner hadde stått i med smågutter
     (Jon Michelet Skogsmatrosen 527 2012)
3 
poetisk, med ikke-personlig subjekt, særlig om vind
 gi en (sakte hvislende, dempet) lyd (som minner om hvisking)
; hvisle
SITATER
  • utenfor hvisker blæsten i gamle, vemodige trær
     (Arnulf Øverland Brød og vin 60 1924)
  • luften fylles av det stille suset fra tusen hviskende blader
     (Line Baugstø Skulle du komme tilbake LBK 2000)
  • vinden hvisker bløtt og lavt
     (Ole Paus Pauspoeten 272 2020)
     | i visen «Atlantis»