helligkåring
substantiv
BØYNINGen; helligkåringen, helligkåringer 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
helligkåringen
ubestemt form flertall
helligkåringer
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
vebalsubstantiv til helligkåre, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
kirkevesen, om katolske forhold
det å helligkåre, dvs. erklære (avdød person) for helgen
SITATER
-
helligkåringen var en erkjennelse av at Gud hadde brukt ham som redskap, ikke en personlig vandelsattest(Kirke og Kultur 1989/118)
-
prosessene i forbindelse med salig- og helligkåringene(Arr 2002/nr. 1–2/59)
-
[pave Frans] godkjenner helligkåringen av 11 martyrer i Syria(St. Olav 2024/285)