Det Norske Akademis Ordbok

helbreder

helbreder 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; helbrederen, helbredere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
helbrederen
ubestemt form flertall
helbredere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[he`lbredər], [helbre:´dər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av helbrede med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
litterært, sjelden
 person som helbreder med alternative metoder
; healer
 | jf. mirakeldoktor, vidunderdoktor
SITATER
  • [Marcello Haugens] ry som profet, helbreder og sannsiger
     (Øistein Parmann Marcello Haugen 76 1974)
  • [personen som driver med healing] kaller seg selv helbreder
     (Glåmdalen 1988/93/7/1)
  • frivillige bytteforhold og gaverelasjoner mellom guruer, helbredere, trollmenn etc. og deres individuelle kunder [blant hinduer i Nord-Bali]
     (Fredrik Barth Manifestasjon og prosess 166 1994)