mirakeldoktor
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
litterært, nedsettende
person som har rykte på seg for å helbrede syke med mirakuløse
metoder
; vidunderdoktor
SITATER
-
mirakeldoktoren onkel Martin hadde snakket om
-
etter tsarinaens imaginære svangerskap hadde mirakeldoktor Philippe forordnet sterkere virkemidler(Tor Bomann-Larsen Folket. Haakon & Maud II LBK 2004)