gimpe
verb
MODERAT BOKMÅLgimpet, gimpet, gimping 
preteritum
gimpet
perfektum partisipp
gimpet
verbalsubstantiv
gimping
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gi`mpə]
ETYMOLOGI
avledet av engelsk gimp (verb), til gimp (substantiv) 'møbelsnor, kantsnor, agraman; fortom av metall omspunnet med silke
og beregnet på fiske'; jf. gimp, av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
håndarbeid
hekle over en egen slags bøyle (gimpegaffel, gimpenål)
slik at det lages en rekke faste masker med lange løkker på hver side
SITATER
-
hvem lærer Dem å gimpe dette sjalet?(Bergens Tidende 1968/268/16/7)
-
kurser i søm, hekling og gimping(Finnmarken 1969/41/5/5)