hein
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; heinen, heiner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
heinen
ubestemt form flertall
heiner
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
av norrønt hein
BETYDNING OG BRUK
fin, liten brynestein
SITATER
-
hein og bryne(Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,2 182)
-
der var nok ingen hein når far hans brukte ljåen
-
heinet, den flate strandsteinen som faren hvesset ljåen med