Det Norske Akademis Ordbok

heimføding

heimføding 
substantiv
BØYNINGen; heimfødingen, heimfødinger
UTTALE[hæi`mfø-iŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
annet ledd avledet av fø med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
person som har levet hele livet på samme sted med liten anledning til å utvide sin synskrets
; person som er lite kjent med forholdene utenfor hjemmet eller hjemstedet
SITATER
  • foreldet
     
    slik hjemmefødning! Askelad! … Slik peiskrak-rider!
     (Hans E. Kinck Driftekaren 57 1908)
  • foreldet
     
    [han ville ikke] bli igjen der [dvs. på gården] ganske alene i fremslængalderen, og saa komme til bygden som en hjemføding
     (Hans Aanrud Fortællinger for barn II 20 1917)
  • foreldet
     
    av den mutte og ordknappe hjemmefødingen var der blit en kurteis ung hovmand
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 217 1925)
  • men kapellanen, denne Tveito, en heimføding, som sat og tygget paa en flis … fandtes der noget værre?
     (Knut Hamsun August I 184 1930)
  • [Snorre Sturlason måtte] gjøre det klart for heimfødingene hvem han var ute i den store verden
     (Thorvald Steen Den lille hesten LBK 2002)
  • hos oss [dvs. i Norge] ble heimfødinger med manglende vidsyn i sin tid kalt Ola Pottitt
     (Marius Timmann Mjaaland et al. (red.) Antropocen 172 2024)