Det Norske Akademis Ordbok

heiebonde

heiebonde 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 bonde som driver en (mindre) høytliggende gård på hei, hvor det er skrinn jord og kort vekstsesong
SITATER
  • slit og forsakelse hos heiebøndene
     (VG 04.09.1952/5)
  • for en enkel heiebonde fra Lyngdal er det naturligvis en ære å bli invitert [til kongelig hagefest]
     (Lister 07.07.2016/4)