heida
interjeksjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hæi`da]
ETYMOLOGI
fra tysk heida, av interjeksjonen hei og adverbet da 'der'; siste ledd oppfattes
nå som det norske da
BETYDNING OG BRUK
nå sjelden, brukt i tilrop på lignende
måte som hei
SITATER
-
hun skælder og skriger: dit bæst; hejda, Peer!
-
«Hei, vil du bie, knib den, tag den, hei da!» skreg de i munden paa hverandre