Det Norske Akademis Ordbok

hefting

hefting 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; heftingen, heftinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
heftingen
ubestemt form flertall
heftinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[he`ftiŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til hefte, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å hefte sammen ark til en bok (under innbinding)
2 
sted hvor arkene (i bok) er heftet sammen
; feste (av tråder) som holder ark sammen
EKSEMPEL
  • boken er gått opp i heftingen